Iskald I Lys Av Morket lyrics

Eldgamle volven hun sitter å remjer.
Om hardbarka menn, og ei tid som er forbi.
Men like som våset er det sorg hun forteller.
Et kall kom til meg fra ei fordums tid.
Jeg taler til deg fordi du er den skitne.
Ditt blod renner svart fra det soltomme land.
Som arving av Loke har du blod på din kappe.
For Svikerens skam renner inn i din hand.
Alle som en har jo sett dine drømmer.
Om menn som ligger døde og en hane som er svart.
For kriger er du født, det er det du er skjenket.
Er det derfor du våker hver eneste natt?
Jeg hører din stemme og klangen er dyster du farer med logner, din seidende vette.
Jeg våker om natten for å kjempe i slaget.
I gudenes ånd på den livløse slette.

Stanken av Valhall fyller ditt blod.
Men du stammer ikke fra adlete menn.
Tanker om hat og en oppråtten vilje.
For du er jo Svikerens trofaste venn.
Et lik som du elsker er det du forsoner.
Hun bandt deg jo til seg med heksenes tvang.
Som Nighogg hun tappet ditt blod og din sjel.
For hun horte ikke din sorg i din sang.
Jeg ser at du lever, men snart er det over.
Du vises jo bare til spott og til spe.
Din død var nok skrevet på siden til heksa
Mine tårer de trillet, mens hun kunne le.